De 5 problemene

Vi beregnetgod tid. Første visning skulle Hege og jeg på i Francis Street, Bondi klokka halv 11. Ettersom vi nå føler oss som ekte innfødte fant vi ut at å forlate huset klokka 9 var god margin!

Problem 1: Idet vi kom til Manly Warf dro ferja. Dette er ferja som kun går hver halvtime..og bruker en halvtime. Ettersom klokka da var halv 10 var saken ganske klar. Vi måtte komme oss til Sydney på en anna måte! Hege og jeg fant oss en taxi, hoppa inn og sa: "To Circular Quay!.as fast as you can!" "I've always wanted to say that" Ja jeg sa det! Så vi red en grønn bølge nesten hele veien inn til byen i bussfeltet som vi ikke hadde lov å kjøre i, og kom fram en halvtime før visningen.
Underproblem: Bussen stoppet vanvittig mange ganger mens minutene løp unna som hakka møkk, og halv 11 løp vi av bussen og spurtet som gale nedover vegen mot Francis Street med veska som en sekk på ryggen. Visningen skulle være ferdig kvart på 11, og kvart på 11 nådde vi fram..i samme øyeblikk ble døra låst.
Det var 1. visning.

Problem 2: Nå skulle vi splittes. Sonja skulle ikke på visning før i 12-tida i Alexandria og hadde blitt igjen for å vente på ferja. Imens skulle jeg til Rose Bay klokka fem på 12 og Hege skulle til Paddington kvart over 12. Så vi løp videre ned til Bondi Beach for å kjøpe bussbiletter videre. Jeg fikk da vite at jeg måtte først til Bondi Junction som er i feil retning for å bytte buss der. Så jeg gjorde det. Problemet var at bussen kom ikke før 12, og da hadde visningen begynt, og det var ikke helt riktig buss. Men jeg tenkte nå jeg i det minste kunne se åssen det er i Rose Bay da, så jeg kom meg på bussen... Midt i nowhere gikk jeg av. Om jeg var i Rose Bay er jeg ikke sikker på, men jeg turte ikke ta bussen et kvartal lenger. Så jeg trasket rundt i en by til jeg fant en ny holdeplass og kom meg på bussen tilbake til Circular Quay.
Underproblem: Jeg ble nesten angrepet av en fotløs måke mens jeg satt å spiste tidenes feiteste pølsebrød..med en pitteliten pølse i.
Hege og Sonja kom etter litt med sine historier.
Det var visning 2.

Problem 3: På forhånd hadde vi sjekket googlemaps for å finne ut hvor de forskjelllige gatene ligger. Vi følte oss alle godt forberedt og var klare til dyst. Her fikk hege problemer. Hennes adresse i Paddington var Elisabeth Street. Problemet var at det er 3 Elisabeth Street i Paddington! Så hu gikk en veg, ble vist i motsatt retning, for så å bli vist i en ny retning igjen. I motsetning til meg rakk hun i alle fall visningen. Det gjorde 25 andre og, og walk-in closet'en var på størrelse med en liten koffert!
3. visning rett i dass!

Problem 4: Sonja skulle til Alexandria. Hun gikk av i feil ende av gata. En gate i Sydney er ikke kort. En gate i Sydney kan ta 20 minutter..Og da hun endelig kom fram, fem minutter tidlig(!!!) så var døra stengte, og det forble den. Ingen kom inn og ingen kom ut!
Underproblem: Sonja skulle også til Chippendale, men tok en sjefsavgjørelse og bestemte den var for dyr og lå for langt unna..noe vi andre er nokså enig i..
4. og 5. visning..

Så her sitter vi..husløse og slitne i føtter og rygg. Men med forbedret kondis etter all løpingen:)

Min bursdagsfeiring i kortversjon: Pyntet oss..looking like a million bucks, spiser god mat med bedre dessert og skal ta en drink på en klub i Manly..vi tok en slurk av den alltid så herlige Cosmopolitan, og trodde vi skulle dø! Drinker er sterkere i Australia, det vet vi, men det der. Å fyttifyttifytti!! Kjenner det svir nedover halsen ennå! Så vi gikk på Coles, kjøpte litt mat til i morra, og tok bussen hjem sammen med et snakksalig ektepar!

What a day! Cheers;)