Hva er det de sier????

Ok..en aldri så liten miniglosebok
om dette stemmer lover jeg ingen, men reiseboka vi har nevner disse:

Bite your bum!
Holdt kjeft!
Bob's your uncle
Alt er ok
Bugs Bunny
Penger
Carry on like a pork chop
Oppføre seg dumt
Chuck a u-ey
Gjøre en u-sving
Chunder, pavement pizza, technicolour lawn, curbside quiche, liquid laugh, laugh at the lawn
Kaste opp
Dingbat
Rar type
Jumbuck
Sau
Mate
En skikkelig god venn..eller en totalt fremmed
Piss
Øl
Sheila
Jente, kvinne
Thongs
Sandaler
Up shit creek without a paddle
Ligge ulendt til
Waxhead
Surfer
Back of Beyond
Utilgjengelig område midt ute i bushen

Ja..der har vi det:)

Wiiii-digedi-digedi-digedi-digedi

Sonja sov mesteparten av dagen. Hege og jeg, som kvelden før sverget at vi aldri skulle spise igjen etter all maten vi hadde proppa i oss på flyet, følte oss utsultet og gikk på jakt. Vår midlertidige adresse er 37 White Street, Balgowlah, Sydney. Balgowlah er et lite tettsted med masse restauranter, frisører og div andre butikker..men ingen matbutikker. Så vi gikk og gikk og gikk og fant tilslutt en liten asiatisk grocery store. Så vi fikk kjøpt litt baguetter, bananer, ost skinke, jam og melk..

Sonja sov ennå når vi kom tilbake, så vi spiste litt frokost og ble med Henri til Manly som en den nærmeste byen. 3 min unna med buss. Det er en utrolig koselig by og med den fineste stranda i Sydney, Manly Beach. Etter at han hadde vist oss litt rundt gikk vi litt rundt for oss selv. Henri sa at det gikk an å gå langs hele vannet rundt halvøya som er Manly, men det kan vi bekrefte at det går ikke. Vi endte opp i et boligfelt høyt oppe i en ås. Trasket av gårde og holdt på å le oss i hjel av situasjonen! Kjempemoro:D

Til slutt kom vi oss ned igjen og gikk på stranda. Vannet var ikke akkurat varmt, men det er herlig å ha en slik vinter uansett! Coles er nesten det samme som Rema 1000 og det er der vi må dra for å handle..prisene er ca det samme som i Norge.
Det er for øvrig ikke mulig å finne en solkrem med lavere faktor enn 30+

På kvelden leide vi film, 27 dresses, jeg har nå leiekort på videosjappa i Balgowlah! Yeah baby;)

I dag sto Hege og jeg opp klokka 8 og jogget ned til Manly og på stranden..Pokker så tungt, men det skal gjentas. Kom oss hjem igjen, spiste frokost og fikk med oss Sonja til Manly igjen for å dra på søndagsmarked.
De har det kuleste trafikklysene her. Når du venter på å gå over er det lyden av en jevn tut tut tut..det er ikke gøy. Moroa starter når det kommer grønn mann. Da sier trafikklyset: Wiiiii-digedi-digedi-digedi-digedi. Jeg tror det sitter en dvergaborginer der inne og spiller på et instrument.

Dagen som aldri tok slutt

Var jeg nervøs? Spent? Glad? Redd?
Nei. Jeg skulle til andre siden av verden for å bo der i et halvt år, og jeg hadde overhode ingen reisefeber. Siste dagen før jeg skulle dra, altså den 25.juni begynte jeg å pakke, og dagen etter klokka 10:30 satte vi oss på flyet til Stockholm hvor vi skulle mellomlande. Vi er for øvrig Hege Sonja og meg selv.

I sverige var det fint lite å finne på de tre timene vi måtte vente, men til slutt satt vi på flyet klar for en 10 timer og 15 minutter lang flytur til Bangkok. Thai Airways er absolutt konge!!
Maten vi fikk der var jo mer fancy enn den jeg lager selv! Vi snakker biff, ris, kylling, tomater..forretter til å dø for og herlige kaker til dessert.
Etter litt overtrøtt filming av en kortversjon av "4 episoder" der vi hadde en kombinasjon av episode 3 og 4 landet vi i Bangkok. Der ventet vi i ca 2 timer. Hege sin bilett ble med en feiltagelse klippet i to og jeg kom nesten ikke med flyet pga at visumet mitt ikke var gyldig..noe jeg vet at det var! Men det ordnet seg, og nok en lang flytur lå foran oss, 9 timer. I Sydney landet vi ca 21:00 lokal tid, 8 timer foran Norge.

Nå skulle vi bare hente baggasjen og komme oss til sjømannskirka hvor vi skal bo til vi finner oss et eget sted. Meeen..visumet var fremdeles ugyldig og Sonja var dårlig. Så jeg måtte ta meg en tur på immigrasjonskontoret..alt viste seg å være i orden med passet som jeg hadde sagt, men når jeg kom til jentene mine så jeg en gjeng med flyplassgutter som stod samlet sundt dem. Sonja var værre, og etterhvert kom fler og fler til. På det meste var det 11 mannfolk som gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha det bra..Sonja besvimte etterhvert, to brannmenn kom, ambulansen kom og Hege ble med Sonja på sykehuset mens jeg dro med all bagasjen til sjømannskirka. Der satt jeg mutters alene bortsett fra Henri som er fungerende vaktmester i 20-åra.
Første dagen i landet Down Under endte med at Hege kom til meg mens Sonja måtte overnatte på sykehuset for observasjon.