Dagen som aldri tok slutt

Var jeg nervøs? Spent? Glad? Redd?
Nei. Jeg skulle til andre siden av verden for å bo der i et halvt år, og jeg hadde overhode ingen reisefeber. Siste dagen før jeg skulle dra, altså den 25.juni begynte jeg å pakke, og dagen etter klokka 10:30 satte vi oss på flyet til Stockholm hvor vi skulle mellomlande. Vi er for øvrig Hege Sonja og meg selv.

I sverige var det fint lite å finne på de tre timene vi måtte vente, men til slutt satt vi på flyet klar for en 10 timer og 15 minutter lang flytur til Bangkok. Thai Airways er absolutt konge!!
Maten vi fikk der var jo mer fancy enn den jeg lager selv! Vi snakker biff, ris, kylling, tomater..forretter til å dø for og herlige kaker til dessert.
Etter litt overtrøtt filming av en kortversjon av "4 episoder" der vi hadde en kombinasjon av episode 3 og 4 landet vi i Bangkok. Der ventet vi i ca 2 timer. Hege sin bilett ble med en feiltagelse klippet i to og jeg kom nesten ikke med flyet pga at visumet mitt ikke var gyldig..noe jeg vet at det var! Men det ordnet seg, og nok en lang flytur lå foran oss, 9 timer. I Sydney landet vi ca 21:00 lokal tid, 8 timer foran Norge.

Nå skulle vi bare hente baggasjen og komme oss til sjømannskirka hvor vi skal bo til vi finner oss et eget sted. Meeen..visumet var fremdeles ugyldig og Sonja var dårlig. Så jeg måtte ta meg en tur på immigrasjonskontoret..alt viste seg å være i orden med passet som jeg hadde sagt, men når jeg kom til jentene mine så jeg en gjeng med flyplassgutter som stod samlet sundt dem. Sonja var værre, og etterhvert kom fler og fler til. På det meste var det 11 mannfolk som gjorde sitt ytterste for at vi skulle ha det bra..Sonja besvimte etterhvert, to brannmenn kom, ambulansen kom og Hege ble med Sonja på sykehuset mens jeg dro med all bagasjen til sjømannskirka. Der satt jeg mutters alene bortsett fra Henri som er fungerende vaktmester i 20-åra.
Første dagen i landet Down Under endte med at Hege kom til meg mens Sonja måtte overnatte på sykehuset for observasjon.